Hestene nyter di første solstrålene den dagen.

Årsmøte avholdes onsdag 1. februar kl 19.00 på Tynset Frivilligsentral.
Dagsorden og saksdokumenter er vedlagt.
Gunn Randi Fjæstad innleder om bl.a. samhandlingsreformen

Mathistoriker Helge Christie er klar med ny bok! Han presenterer den norske og nordiske mathistorien sett i et europeisk perspektiv, krydret med lokale eksempler fra rundt om i landet generalt og Rørosregionen spesielt.
”Verdensarvmat – fra barkebrød til Røroskål” byr på artige og spennende historier, fakta fra matens verden, statistikk, oppskrifter, inspirasjon og mye mer.
Helge Christie er som alltid grundig og etterrettelig, og etter gjennomgang av et enormt kildemateriale er det fantastisk historie han bretter ut for leseren. Med utgangspunkt i Rørosregionen og det kalde nordiske klima presenterer Christie hvor mattradisjonene kommer fra, hvordan de har utviklet seg og hvorfor. I nasjonalt, nordisk og europeisk perspektiv ser forfatteren på tiden fra middelalderen og fram til idag.
Hvordan overlevde forfedrene våre i uår? Hva spiste de i gode år? Hva var vanlig og uvanlig? Likheter og forskjeller mellom landsdeler, by og land og tilgjengelighet på naturressurser gjennom tiår og århundreder. Overgangen fra kjøtt til korn, bruk av barkebrød og meskbrød og mye annet settes under lupen.
Vi får et spennende innblikk i husholdningsbudsjettet til bergknekt Anders Quax og hans familie og Christie presenterer den tradisjonelle festmaten fra Rørosregionen. Oppskrifter på tradisjonsrike retter fra kulturhistorien vår, inspirasjon til kjøkken og leselyst hører også med.
Christie gir oss et innblikk i en del av vår kulturarv som har fått liten oppmerksomhet, sjøl om den omgår oss hver eneste dag, morgen, middag og kveld. Velbekomme!
Helge Christie er Norges første NLP mathistoriecoach, mathistoriker – prosjektleder for Økologisk løft i Tolga, gjesteforeleser ved Høgskulen for Landbruk og Bygdenæringer i Rogaland innen global økonomi og kreativitet.
Han har tidligere utgitt bøkene: 1994: Mat miljø utvikling. 1998: Mat og globalisering.
2002: Makt over maten. 2005: Eksportere fisk og beskytte jordbruk
2005: Dumpingsalg av billig mat 2007: Surpølse. Mathistorie 2007: Fenalår. Historien om en norsk delikatesse og spesialitet 2010: Sammen om matglede. Historia om Rørosmeieriet og Rørosmat.
Han har mottatt følgende utmerkelser og hederspriser: 1995: Tolga kommunes kulturpris.
1995: Bondevett-prisen, Norges Bondelags. 2006: Ildsjelprisen, Hedmark Bonde og Småbrukarlag. 2007: Årets Meitemark, Oikos – økologisk landslag.
Verdensarvmat – fra barkebrød til Røroskål
108 sider innb., ISBN: 978-82-92459-25-6
Forfatter: Helge Christie – Breidablikk forlag – Engan 7374 Røros – www.breidablikk.net
108 tettpakkete sider i stort og hendig format, med lekre bilder og masse spennende informasjon for alle som er glad i mat.
For mer informasjon:
Forfatter Helge Christie: 9778 7761 – foodhist@bbnett.no
Forlagskontakt Bjørn Tore Hindklev: 922 57 947 – post@breidablikk.net

Januarsammenkomsten i Slow Food Røros handlet om laks. Vi var samlet 13 personer i Optimus kantine på Røros.

Denne kvelden viste nok at vi er litt forutinntatt når vi skal bestemme hva slags laks vi liker, oppdrett eller vill.
Klart det er viktig at ikke villaksbestanden i elvene våre blir ødelagt. De fleste vil vel også mene at det er viktig at næringen generelt må gjøre noe med sikkerhet mot rømning og helsetilstanden i og rundt anleggene sine.
Dette styrer nok litt hva vi forventer når vi skal sammenligne vill- og oppdrettslaks. Det var lite vitenskapelig i denne testen men det var mye smak og følelser.

Først prøvede vi sashimi. Vi brukte hele tiden samme del av fisken til de forskjellige smaksvariantene. Her fant vi en tydelig fargeforskjell på de to tallerkenene. Det var også en forskjell i smak og tekstur uten at det var mulig å si hvilken som var best eller hva som var hva. Dyppet i japansk soya forsvant det meste av smaksforskjellen.
Dette var en blindsmaking så ingen visste hva som var oppdrett og hva som var vill.

Den neste smakingen var gravet laks. Den var laget på tradisjonelt vis med to dagers modning. Generelt var fisken fastere her og vi kunne fremdeles ane en fargenyanse forskjell selv om den nå var mindre. Utover det var det vanskelig å finne noen smaksforskjell som gjorde den ene bedre enn den andre. De to typene ville kunne ligge på samme fat uten at vi ville oppdaget det.

Til slutt ble det et varm-måltid med ovnsbakt laks med potet, agurksalat og en litt syrlig saus ved siden. Her ble det påpekt en forskjell i fettlaget under skinnet men ellers en usikker beskrivelse av forskjellene.

Da laks A og B endelig ble avslørt var det noen som hadde gjettet riktig og noen feil.

Det var felles enighet om at det i meget liten grad er smaken som skal avgjøre om vi skal spise vill laks eller oppdrettslaks.

Skal vi gjøre noe forskjell må det mer være snakk om produksjonsmetoder og miljø og trusselen mot villaksbestanden.

I dag kan vi lese i Sarpsborg Arbeiderblad påstanden om at det er Guds Vrede som kan ligge bak både massakren på Utøya og Alexander Kielland ulykken. Dette er påstått fra statsviter Per Haakensen på et KRF møte i Sarpsborg. Lederen i det lokale KrF laget vil ikke ta avstand fra utsagnet. I tillegg knyttes det også politikk til saken og budskapet fra de ekstreme kristne i forsamlingen er at Norge har blitt for Israelfiendtlig og for liberalt. Abortloven nevnes som eksempel. Derfor er Gud sint på oss.

For det første er dette innenfor ytringsfrihetens grenser. Folk, også statsviterer, kan si meningsløse, støtende og sårende ting. De kan også komme med udokumenterte påstander. De kan til og med ta Gud til inntekt for sitt syn uten å blunke. Til og med når det kommer til å skyte, drepe og skade uskyldige ungdommer på en sommerleir. Jeg blir selv såra over en slik kobling. Men mest av alt tenker jeg, hvem i all verden tror du at du er?

Disse holdningene eksisterer i en del konservative kristne miljøer. Derfor er det bra at slike holdninger kommer frem i lyset. Da kan vi diskutere dem og ta avstand fra dem. Da kan vi etterspørre belegg for påstandene og riste oppgitt på hodet over idiotiske utspill. Vi kan til og med gråte en skvett og bli forbanna.

Jeg er glad for at jeg tror på et budskap om toleranse, raushet og kjærlighet når jeg tenker på en Gud. Min og jeg tror de fleste andres Gud, trenger du ikke skremme med på KrF møter eller er en som straffer andre.

Jeg vet at det som kom fram i Sarpsborg var et ekstremt synspunkt. Jeg er lettet men ikke ovverasket over at KrF leder Knut Arild Hareide rykker ut og tar avstand fra denne koblingen. Når gjør lederen i Sarpsborg KrF og ikke minst Per Haakonsen det samme? En unnskyldning er på sin plass.

Tynset Arbeiderparti gratulerer Marius Helander Røset så mye som nyvalgt leder av Nord-Østerdal AUF.
Les mer på AUF sin hjemmeside

…

Aikio konkluderer med utgangspunkt i strikte kriterer at han ser det som bevist at samisk i finske stedsnavner er å finne i det meste av innlandet i Finland. Men han presenterer også materiale som tyder på at samisk i finske stedsnavn også er å finne i vestlige Uusimaa i Egentlige Finland.

Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Kilde: The study of Saami substrate toponyms in Finland

Les andre saker i Samenes Historie her

Den 13. Samekonferansen i Åre 1986 godkjente Isak Sabas “Sámi soga lávlla” som offisiell Samisk nasjonalsang.

Isak var født i Nesseby 1875 og het egentlig Isak Mikkel Persen. Etternavnet Saba tok han fra sin farfar Sabba Persen. Isaks Sabas far sjøfinn Per Sabbasen var fra Nesseby og småbruker, fisker og “handelsfactor”. Hans mor Berit (Bigga) Henriksdatter var født i Enare i Finland og må ha kommet til Nesseby rundt 1861.

Ifølge folketellingen 1875 er både Per Sabbasen og hustruen Berit begge samisktalende bosatt på “Reppen” i Nesseby, med barn Bigga Persdatter, Risten Magga Persdatter, Henrik Persen, Saba Matte Persen, Per Persen og Isak Mikkel Persen og i tillegg to pleiesønner Morten Olsen og Per Nilsen. Andre som nevnes i husstanden er husfarens moder; Kirsten Mathisdatter. Tjenestedreng Anders Andersen Morothe fra Enare i Finland og tjenestepike Kirsten Johansdatter Wigelius fra Polmak. Maria Hansdatter bor også i samme husstand og driver med handarbeide.

Teksten ble først publisert i den samiske avisa “Sagai Muittalægje” i 1906. Denne avisen hadde flere skribenter som var sjøfinner og kjempet for den samiske kulturen og språket. Avisa ble også flittig lest av sjøfinner helt nær Hammerfest.

(kilder: www.digitalarkivet.no)

Toppoppslaget i Vårt Land – både i papirutgave og på nett – 30. desember 2011. Dette er faksimile av oppslaget på nett. Den norske kirke synes i sannhet å ha lite å rose seg av, men gjør det allikevel. “For vi har det jo så godt sammen”, lyder det velkjente omkvede. Og i mellomtiden øker antallet mennesker som vender Kirken ryggen – enten ved å utebli eller ved aktivt å melde seg ut. De fleste vitale tall peker nedover. Bortsett fra antall utmeldelser…

DEN NORSKE KIRKE! Halvparten av dem som lot være å stemme ved kirkevalget, er ikke interessert i det kirken holder på med, lyder hovedoppslaget i Vårt Land på 2011-årets nest siste dag. Dette er selvsagt resultatet av Kirkens møysommelige arbeid og innsats gjennom flere decennier: Folk flest er fremmedgjort overfor det mange fortsatt opplever som en av samfunnets viktigste kulturbærere. I Den norske kirke synes man såre tilfreds med utviklingen – og egen innsats! Nåde den som kritiserer en utvikling som bidrar til at stadig flere mennesker velger å vende Den norske kirke.

KJEMPEKRISE! Vårt Land slår uten videre fast at halvparten av dem som lot være å stemme ved kirkevalget i høst – og siden bare 13 prosent av alle Kirkens medlemmer valgte å delta i valget, dreier det seg om enormt mange mennesker(!) – mangler fullstendig interesse av å vite hva Kirkens steller med!

Vi har en lang vei å gå, sukker kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen. Forøvrig synes han å være vel tilfreds med situasjonen, skal vi tro Vårt lands oppslag: Ni av ti medlemmer visste nemlig om valget! Johnsen er også godt fornøyd med at “bare” 16 prosent av de spurte oppgir at de avholdt seg fra å stemme fordi det var vanskelig å sette seg inn i kandidatenes synspunkter.

På spørsmålet om hva Johnsen synes om at 46 prosent av kirkemedlemmene som ikke stemte, ikke er interessert i hva Kirken steller med, gjentar han hva som har vært grunnholdningen blant de mest konservative gjennom decennier:

“Vi er ikke mest opptatt av å få dem til å stemme ved valgene, men av å få dem interessert i det Kirken holder på med!”

Bare slik kan de fortsatt beholde makten over Den norske kirke, etter at de som oppleves mest suspekte/tvilsomme, er forsvunnet ut. For er det noe “gutta boys” er opptatt av, så er det nettopp å beholde makten – koste hva det koste vil! Og det er dette vi er vitne til igjen og igjen ved hver eneste meningsmåling – eller korsvei. Stadig færre mennesker bryr seg om Den norske kirkes ve og vel! Og imens fortsetter Den katolske kirke i Norge å vokse…

Copyright: Samfunnsmagasinet.

Grete Faremo ble før helgen i full fart satt inn som justisminister for å hindre opprulling av hele det russiske spillet som holder regjeringen Jens Stoltenberg oppe. Hun kom fra stillingen som forsvarsminister. Dermed hadde Grete Faremo ansvaret for frimurerne i Etterretningstjenesten. Som har planlagt og medvirket til terrorangrepet i Oslo og på Utøya. For nettopp å befeste dagens regjering, storting og det etablerte systemet ellers på de russiske premissene som har vært både grunnmur og byggestolper siden 1939.

Det er påfallende hvor likt denne regjeringen oppfører seg regjeringen Johan Nygaardsvold som etter å ha blitt ulovlig som følge av det juridiske trikset i 1938 med slik følge året etter, og dermed satt ved den utøvende makten i 1940, la landet helt systematisk åpent. For Tyskland. Dette er lett å se i ettertid skjedde på Josef Stalins initiativ. Som følge av hans strategiske planer og pakt med Hitler fra høsten 1939.

Grete Faremo

I fjor på denne tid var det mye bråk i Heimevernet i Forsvaret.* Da hadde hjemmevernet en avdeling med spesialsoldater som ble lagt ned på kort varsel, uten at det ble gitt noen begrunnelse*. Da begrunnelsen kom, var den bygget på reaksjoner som nedleggelsen hadde vakt blant disse spesialsoldatene. Noe som ene og alene forteller meg at Russlands hemmelige tjenester sto bak nedleggelsen. I virkeligheten. Det går et mønster igjen som er lett å kjenne.

Dette mønsteret er like lett å kjenne igjen i dag som årene før tyskerne kom. Denne gangen kan vi risikere at russerne kommer selv. Igjen. Også over bakken. Annet enn med sabotasje, voldtekter og arrangerte ulykker som er blitt mer og mer hverdagen den siste tiden her til lands.

Norge er blitt et stadig mer utrygt land. Fordi sterke krefter ønsker at dobbeltsystemet skal bli tryggere. Det er slike kontradiksjoner og paradokser som det russiske spillet i det negative rom har til følge.

Det er i denne brutale skvisen du nå blir voldtatt. Både på den ene og den andre måten.

Det skjer fra skyggene og fra en regjering som er styrt fra de samme skyggene. Det er terror begge deler. Følgene er frykt.

Frykt skaper oppslutning om dem som er ment å få oppslutning. Samme gamle knepene. Som alltid.* Fra øst*.
Resten av artikkelen kan du lese her

Anthony Sutton nevner Norge i denne sammenhreng her
Norgespartiet vil innføre Direktedemokrati
Bli medlem

Norulv Øvrebotten.

Dette skriver Even Johansen på sin nettside:

Hei og hopp!
Har en gladmelding, og det er at jeg har blitt klarert til å begynne og trene igjen! Har endelig fått normale leververdier så kommende onsdag så skal jeg til Lazarote i halvannen uke, før det blir Inzell like etter jul!
Håpet er at jeg skal komme meg så fort at jeg rekker NM Sprint i Asker like over nyttår, og at jeg dermed kanskje rekker sesongens hovedmål som er VM Sprint i Calgary i slutten av januar!
Men først er det en mnd med opptrening som er fokuset! Skal prøver og komme med oppdateringer underveis, også satser jeg på at det går den riktige veien herifra! :-)
Even

Skøyter 15.46.6 ønsker tynsetningen Even Johansen – lykke til videre i sesongen.

Faksimile av hovedoppslaget på Vårt Lands førsteside i dag, 17/12.

Julaften har det som regel alltid vært vanskelig å oppdrive ledig benkplass i norske, lutherske kirker. Inntil for få år siden. På fire år har gudstjenestebesøket på julaften gått ned med 13 prosent, skriver Vårt Land på sin førsteside i dag (17/12). Lite tyder på at den enerverende utviklingen vil endre seg. Kirkeledelsen synes å styre sakte, men sikkert mot enda tommere benkerader. Og de mottiltak man forsøker å sette inn, faller som regel hjelpeløst til bakken…